Med patos for god design

På 38. året er Oslo Design Fair avholdt i Lillestrøm. I år kjenner bransjen på krisetider, likevel er messen til den norske design- og interiørbransjen i et positivt driv.
– 76 messer blir det, sier Kathrine Jansen, direktør for Oslo Design Fair (ODF). Det er viktigere enn noen gang å åpne med entusiasme og glede, nå som strøm og renter, og verre ting foregår i Europa, sier direktøren under åpningen av vårens største handelsfest.
«Patos» som betyr «følelse» er messetema. Direktøren deler følelsene før åpning:

– Det er likt hver gang, kvelden før kvelden. Siste «finish», lysene dempes. Og så – et magisk resultat av et vanvittig samarbeid. Skapt av et helt hus: montører, kokker, snekkere, vakthold og selgere, sier hun fra scenen.

Lek med lukt, nivå og lys
Som alltid er en populær sekvens sofapraten om trender. En høytidelig affære. Alle med beina i kors, fra en furubelagt og belyst scene ispedd designmøbler, mens de snakker vidtrekkende om tidsånd og skaperkraft.
Til kontrast sitter tilhørerne skolerette i mer dunkelt belyste benkerader.
Resultatet av designsamarbeidet sees i tendensutstillingen «Patos – flyktige scenarier i rom». Interiørarkitektene ønsket å skape konturene av rom, spilt på følelsesregistre.

Konferansier Mona B. Riise ledet samtalen med Scenario Interiørarkitekter MNIL ved Fredrik Bull og Tuva Rolfsen, kurator Kirsten Visdal og kunstner Bodil Drange Pedersen. Førstnevnte selskap er hoveddesigner til ODF, i samarbeid med Visdal. Mens kunstneren fikk gjenskapt sitt atelier. Visdal er ifølge messedirektøren trofast kurator gjennom mange år som får alt til å skinne. Ingredienser i tendensutstillingen var lek med nivåforskjeller, myke kurver mot harde overflater, et fargesterkt lysrom, til lys furu overalt, også på interiørdetaljer som blomsterutformede trekroker med en myk morgenkåpe hengende, samt utskårede tavler. Vann i japansk Onsen-stil var et overraskelsesmoment, som kunne likne glass med den stille overflaten. Overraskelsen var også stor da stanken fra lutefisk blandet seg med frisk furulukt fra all planken. Bull forteller om tanken bak:
– Vi startet med å kontemplere over tiden vi er i. Alle har vært innelåste i hjem som plutselig har blitt arbeidsplass, der alt flyter om hverandre. Grensene er tynne. Hva gjør rom og hvilke hjørner hos oss selv trekkes vi mot, og hvorfor? Det var den grunnleggende kvintessensen vi har utforsket, utdyper han.

Bulls favoritt er lyskammeret.
– En sak er å kjøpe en lampe og skru på lysbryteren. Men lys kan være så mye mer - et rom i seg selv! Det å tre inn i farge og lys, hva gjør det med en? Lamper og lys gjør mer enn å belyse en bok eller arket på kontorpulten. Det tror jeg vi vil se mer av framover, sier han.
Konferansieren beskriver lyskammeret som å gå inn i en soloppgang.
– Ja, nettopp. Der har du det, sier han.
I tendensutstillingen, bak en buet inngang, går nivået plutselig et godt steg ned til et delvis underjordisk hyggekammer. Kanskje ment som gjensyn med 70-tallet, kjellerstuens gullalder etter potetkjellerens tid. Kjellerstuen skal ha forsvunnet med økte boligpriser da utleiebehovet overtok.
– Nivåforskjellene er utrolig spennende. Hvordan regnes det som rom i forhold til et annet? Ikke minst med organiske og buede former? Alt behøver ikke å være firkantet og forutsigbart, sier Visdal.

Furu forever
Et viktig trendelement er furu. Som konferansieren sier det:
– Furuhelvetet har blitt furuhimmelen og jeg er frelst!
– Det å bli dratt inn i furu i det universet vi har skapt er stort, sier Bull.
Rolfsen forklarte litt rundt valget og den store plassen furu fikk i tendensutstillingen.
– Vi synes det er viktig, for det er treverket vårt land er beriket med. Det er synd at et så flott materiale skal få et stygt stempel, at vi aldri kan trekke det tilbake. Det har vi derimot prøvd på, ved å vise det på gulv og vegger. Vi har mikset sorteringer. I trompeten, inngangen, er det andre og tredje grads sortering som gir mer kvist, mer «in your face»-furu, sier hun til latter fra salen.
Bull mener alle har en relasjon til furu.
– For meg er det kjellerstue i Kongsvinger hos kompisen, Gorbis. Men det er et gøyalt minne. Det er noe kjært og fint å oppholde seg i rom kledt i «furrrru» som jeg har lært å uttale det av Kirsten, ler han og legger til: Utskjellingen av furu er egentlig en kjærlighetserklæring!
Kunstner Drange Pedersen elsker å tegne furu.
– Jeg ser alltid noe nytt, mye personlighet og farger. Noen sier at furutrær er flotte og høye, men jeg ser det trollete, at de bukter seg på en fantastisk måte. Furu er levd liv. Gran er litt kjedelig, men ikke furu med all fargen i stammen. Når solen lyser på furua føler jeg at fargene fremmes etter hvor strålene treffer. Den blir gylden øverst og kaldere nede. Jeg er ikke ferdig med å observere furu, sier hun ettertenksomt.
Visdal er også glad i furu:
– Furu er tre, barndom, minner, organisk, patinert, rotekte og varig. Snakk om patos! Det er følelser, understreker hun.
For virkelig å sette furu i førersetet var også sponsor, Moelven Treinteriør invitert til å holde foredrag. John Magnar Skjeltorp, driftssjef, fortalte fra da han begynte med furu i Vågå.
– Kona mi sa: «Oj, det lukter så godt av deg». Når vi går rundt i spon og freste møbler, setter lukten seg. Det er en av greiene med furu, lukten, sier han.
Han fortsatte å beskrive furua med kjærlighet.

– Furu er som andre trær – strekker seg oppover mot lyset. På trærne ser du om det har vokst raskt, fort og lett. På planken ser du det på kvister, årringer og bredde. Finner du litt inngrodd bark er det et tydelig tegn på at det har vært mye snø, og kanskje elg har spist litt av toppskuddene. Furu vokser nemlig fra toppen og oppover, da får du bark-ringer inn i planken, forklarer han.

Tøffe tider
Mens foredragene fortsatte, tok Designbase under åpningsdagen 25. januar, tempen blant utstillere.

Linn Fiskerud, eier av Fiskerud Brands har stand ved inngangen til C-hallen.

– Vi er her fordi det er veldig positivt å samle bransjen under ett tak. Jeg skulle ønske at alle leverandører var på messa, for det er en superfin arena å møte kunder, kollegaer, journalister og influencere på. Dette er den viktigste møteplassen for vår bransje, sier hun bestemt. Hadde alle leverandørene vært her hadde butikkene sluppet å løpe rundt på alle showroomene i byen. Det hadde vi alle vært tjent med.
Hun opplever at mange forhandlere og kunder er på vårmessen.
– Så langt har vi hatt en veldig bra messe. Jeg hadde ikke store forventninger, fordi det er tøffe tider. Jeg snakker med mange butikker i forkant, så jeg tror det blir som normalt; bra også i morgen, men stille fredag. Det er klart det er tøffe tider for alle, men vår oppfatning er veldig positiv med både besøk og salg første messedag, sier hun.
Fiskerud Brands fører flere merker, der spesielt påskepynten fra DBKD har gått unna.
– Det selger like mye som julepynt. Ellers er det nytt for meg at jeg har agentur på Sufraco/ Compagnie de Provence. Her har det vært mye positive tilbakemeldinger. Der er jo et godt etablert merke i Norge.

Stor stand
Stamati Stenseth fra Bo Bedre, har ni brands i porteføljen. Han er positiv, men samtidig avventende.
– Vi er veldig spente fordi messen har gått ned i antall utstillere. Vi vet det var tøffe tider i 2022. Mange har redusert omsetning, et stort varelager, og vurderer nå om de skal være med videre. Uansett har vi store forventninger, derfor har vi den største standen vi har hatt noen gang. Vi håper å bli sett, sier han innerst rett ved kaféen i C-hallen.
Han fortsetter:
– Vi er også nøkterne og realistiske. Ingen vet utfallet av strømpriser og økte råvarekostnader, matvarepriser og alt det der. Det er tøft!
Inntrykket fra første åpningsdag er likevel positiv.
– Det har vært en ok formiddag, bra med mennesker. Det summer godt i hallen, sier han fornøyd.
Nyheter til Bo Bedre er blant annet, Spring Copenhagen.

– Trefigurene er nye hos oss. Vi har også overtatt agenturet, Langkilde & Søn, en kongelig dansk hoffleverandør, sier han.
I dag forsyner leverandøren det skandinaviske marked med nasjonalflagg.
– Dette bør man ha hjemme på 17. mai, smiler han og viser en hvit flaggstang med kryssfot av tre og rød kule på toppen.

Viktig møteplass
Designer og gründer av Dehns design, Merethe Dehn, holder til i Fredrikstad, men stiller ut i nabohallen.
– Jeg synes det er gøy med messe igjen. Jeg har ikke vært på det siden før korona. Forventningen er som tidligere, å bli sett og få nye forhandlere. Vi får også besøk av forhandlere vi allerede har. Jeg startet bedriften i 2010, så jeg har holdt på en del år, men det skjedde noe under nedstengningen. Jeg gikk mer over til nettbasert handel, men nå vil jeg over i butikker igjen, hvor produktene gjør seg veldig godt. De har nydelig kvalitet i alpakka og merinoull, sier hun og holder frem et sjal.
Hun tror det vil komme en del innom standen.
– Jeg tror faktisk det. Det har allerede vært innom en del som sier at de skal komme tilbake. Det er mer fart enn sist! smiler hun.
Hun innrømmer at også de kjenner på dårlige tider.
– Det er klart, det gjør vi alle. Men vi har ikke hatt utfordringer med leveransene fra Italia. De kommer én gang i måneden. Det har gått smertefritt.
Dehns design har fortsatt framtidstro.

– Vi lager klær i alle ledd, vi er slow fashion. Vårt mål er god og varig kvalitet, sier hun.
Linda Olsen, eier i Søgne har alltid store forventinger til designmessen. Deres konsept har mest varer i produktkategoriene porselen og trevarer.
– Kombinasjonen av porselen og tre er veldig fin. Vår hovedtyngde er rundt borddekking.
Designbase snakker med henne tidlig første messedag.
– Jeg er litt usikker på om våre forhandlere kommer. Det er for dyrt til at de tør å ta sjansen på å stille ut. Det er harde tider for mange, også for oss, men vi prioriterer dette. Vi har alltid fått uttelling. Det får du ikke ellers når du ligger nedi Søgne i Kristiansand som vi gjør, ler hun.
Designmessen er stedet de treffer flest og nye kunder.
– Jeg skulle ønske at flere kom og ikke hadde egne showroom, så det blir et felles samlingspunkt, sier hun.
Søgne har flere nyheter innen tekstiler, og hele treserien er ny.
– Først i høst kunne vi reise til leverandørene i India. Det var helt fantastisk. Nå har vi hentet ny inspirasjon, avslutter hun.

Savner pressen
Jo Henning Kolstad, eier av Brunt Hus mener at designmessen er viktigste møteplass i forhold til kundene.
– Vi er her for å treffe dem og presentere nyheter. Jeg synes ikke messen er bortskjemt med pressebesøk, som i utenlandet, men vi er her også for å treffe dem. Gjerne også bransjefolk, sier han.
At messen ikke tiltrekker mye presse, begrunner han slik:
– Litt få av de interessante bransjeaktørene velger å komme. Hvis man ser seg rundt i hallen, er det mer plass. Mitt viktigste argument for messedeltakelse er å ha en møteplass i Norge. Da mener jeg dette er stedet. Flere burde komme! Dette er et spark til både merker, butikker, presse og alle. Det er veldig fint å dra til Paris, men vår bransje har dette stedet for å møtes og prates, sier han.

Fra deres ståsted er de veldig fornøyde med messedeltakelsen.
– Vi bruker mye tid i forkant på å invitere kunder hit. Jeg håper brorparten av de inviterte kommer for å se hva vi viser fram. Og så er det en spennende tid for bransjen med alt som skjer ute i verden og hjemme. Strømpriser og lånerenter påvirker soleklart vår bransje. De som har god råd, har det fortsatt. Derfor er det viktig å være i et prissjikt der pris ikke er primærfokus. Prisjaget til de store kjedene er deilig å slippe, sier han.
En nyhet de har med seg på standen er Und, en norsk merkevare.
– Det har virkelig fått et oppsving. «The legacy» er inspirert av gamle sildekrukker, som kan passe også som blomsterpotter. Og så er vi utrolig stolte av vår 100 prosent norske putekolleksjon «I Myke Folder», inspirert av hysene på hodeplaggene til bunader, i materialer fra Gudbrandsdalen Uldvarefabrik, produsert på Stord. Vi har også danske merker som Lucie Kaas, og fargerike papirblomster fra Studio About. Vi er glade i fargesterke ting, sier han og smiler klar for første messedag.

Tekst: Guri Haram Foto: Guri Haram og Oslo Design Fair