Euroluce 2025 kaster lys over helsen vår
I forkant av Euroluce 2025, som arrangeres i Milano i april, forklarer professor og lege Roberto Manfredini hvordan lys påvirker helsen vår og hvordan fremtidens belysning kan utformes for å bedre støtte menneskers fysiske og mentale helse.
Naturlig lys er en av de viktigste faktorene for vårt mentale og fysiske velvære. Det spiller en nøkkelrolle i produksjonen av serotonin, forbedrer humøret, sikrer vitamin D og hjelper oss å opprettholde en sunn døgnrytme. Men i en verden hvor kunstig lys og digitale skjermer dominerer, blir den naturlige balansen mellom natt og dag forstyrret.
Roberto Manfredini er en av Italias ledere innen kronobiologi (studiet av menneskelige døgnrytmer, red.). Salone del Mobile.Milano møtte ham for en prat om lysets biologiske innvirkning på mennesker og utfordringene og mulighetene som fremtidig lysdesign innebærer.
Rytmen av lys og mørke
Vekslingen mellom lys og mørke er avgjørende for livets rytmer, både på jorden og i kroppen vår. «Samspillet mellom lys og mørke er livets synkronisering», sier Roberto Manfredini, og påpeker hvordan kunstig lys på bare 200 år har endret dette grunnleggende mønsteret.
Kunstig lys muliggjør blant annet 24-timers drift av arbeidsplasser, men har også gitt store utfordringer som jetlag, skiftarbeid og sesongmessige tidsendringer. Og sesongmessige tidsendringer, som overgangen til og fra vinter-/sommertid, koster 1 % av Europas totale BNP, tilsvarende 131 billioner euro i helsekostnader alene. Og dette til tross for at det dreier seg om en time to ganger i året.
En enda større utfordring er Artificial Light at Night (ALAN), som har eskalert med introduksjonen av LED-lys. Lysdioder er mindre forurensende og mer energieffektive, men deres spredning har forverret problemet med lysforurensning. Roberto Manfredini anslår at 90 % av bybefolkningen i deler av Europa, USA og Asia ikke lenger kan se stjernene, med henvisning til data fra både Samantha Cristoforettis nattfotografier av Italia og Global Light Pollution Atlas fra 2016.
Smarttelefoner påvirker kroppens energibalanse
Debatten om lys handler ikke bare om nattbelysning, men også om vår avhengighet av smarttelefoner og nettbrett.
"Fra et vitenskapelig ståsted vet vi at hvis vi bruker smarttelefoner om kvelden med deres lyse skjermer, forhindrer det betydelig mer melatonin fra å produseres, proporsjonalt med hva naturlig lys gjør. Det er en nær sammenheng mellom søvnmangel og stoffskiftesykdommer, som skaper endringer i rytmene til våre sult- og metthetshormoner (leptin og ghrelin), som aktiverer stresshormonet kortisol og i ettertid også senker sukkertoleransen vår, som på sikt kan utløse metabolske forstyrrelser, eller i mer alvorlige tilfeller tilfelle - diabetes. Dette forteller oss at å bruke lys feil kan ha ekstremt negative konsekvenser, spesielt for unge mennesker. En studie fra 2016 viste at 95 % av amerikanske ungdommer bruker enhetene sine en time før sengetid, noe som har en direkte sammenheng med den høye forekomsten av fedme hos barn, forklarer Roberto Manfredini.
Fra vitenskap til lysdesign
Ifølge Roberto Manfredini er veien til forbedring at forskere, designere og produsenter går i dialog og tett samarbeid for å løse utfordringene.
"Synergi mellom vitenskap, produsenter og designere er grunnleggende, og det er nettopp derfor jeg holdt en serie forelesninger sammen med Stefano Capolongo, professor i sykehusdesign og urban helse ved Polytechnic University of Milano, for arkitekter, ingeniører, leger, sikre at "Bevissthet om bruk av lys i en helsevesenet kontekst ble en del av den kreative designprosessen. Dette er en viktig faktor fordi den er rettet mot å formidle vitenskapelig og klinisk kunnskap som kan integreres i design."
Lys tilpasset våre behov
Både hjemme og i offentlige rom er det viktig å velge riktig belysning. Moderne hjemmeautomatisering har gjort det mulig å skape lysforhold som etterligner den naturlige rytmen til dagen og natten. "Morgenlys kan synkronisere kroppen resten av dagen. Det betyr at det er viktig å bruke lyskilder som minner om solnedgang om kvelden, for eksempel ved å være dimmebar og være lysdioder i varme toner," forklarer Manfredini.
I helsesektoren spiller lys en enda større rolle. "For eksempel, når vi behandler pasienter med Alzheimers, er det viktig å bruke hvitt lys om kvelden fordi pasienter med kognitiv svikt har en tendens til å sove i løpet av dagen, så du må gjenopprette den riktige døgnrytmen."
Motsatt bør kalde lysbølger unngås på kardiologiske avdelinger da de kan utløse betennelse.
En lysere fremtid
Fremtidens lysdesign handler ikke bare om estetikk, men også om helse og bærekraft. LED-teknologien er allerede langt avansert: den reduserer forurensning, sparer energi og lar oss tilpasse belysningen til våre behov,
Roberto Manfredini peker på Shanghais nye flyplassterminal som et eksempel på innovasjon. Terminalen er utformet etter døgnprinsipper. "Den menneskesentrerte designen setter mennesker og deres behov i sentrum. All belysning er modulær, og respekterer den menneskelige organismen for å redusere stress for reisende," understreker han.
Budskapet er klart: Når vitenskap, teknologi og design går hånd i hånd, kan vi skape belysningsløsninger som fremmer både bærekraft og vår fysiske og mentale helse.
Euroluce finner sted i Milano fra kl 8.-13 april 2025.