Når veien til målet er en labyrint av valg
"Super naiv". Det sier Sofacompanys sjefsdesigner, Line Nevers Krabbenhøf, om selskapets siste grønne tilskudd – sofaen Wilson. Sofaen, som i utgangspunktet skulle være 100 prosent bærekraftig, har vært på en toårig reise og har gitt sjefsdesigneren både anstrengelser, læring og inspirasjon.
I design- og interiørbransjen er store og små bedrifter i ferd med å snu virksomheten i en grønnere retning. Bransjen er full av gode initiativ, innovasjon og produktgjennombrudd.
Men hvor vanskelig kan det egentlig være å lage et ansvarlig produkt? Hos Sofacompany er man ikke sjenert for å si at det krever mye.
Allerede for mer enn fire år siden var designbedriften i gang med flere initiativ, blant annet bærekraftige tekstiler og en omorganisering slik at alt tre i fremtiden måtte FSC-sertifisert.
–Men drømmen var å gå all-in på en 100 prosent bærekraftig sofa. Og det var supernaivt, for det viste seg å være et utrolig komplekst prosjekt, sier Line Nevers Krabbenhøft, sjefsdesigner i Sofacompany.
Likevel ble Sofacompanys idé om en bærekraftig sofa – Wilson, som den endte opp med å bli kalt – starten på en to år lang reise som ikke bare skulle vise seg å være kompleks, men også lærerik og inspirerende.
Komfort og holdbarhet er alfa og omega
Ifølge Line Nevers Krabbenhøft fokuserte prosjektet på fire prinsipper: estetikk, komfort, materialer og holdbarhet.
Og gjennom møter med både internasjonale og danske leverandører måtte de rette materialene til sofaen finnes. Blant annet hva putene skal være laget av innvendig og utvendig.
–Vi holdt utallige møter med leverandører fra hele verden for å finne de mest ansvarlige materialene. Og vi fikk mange prøver, og vi hadde puter laget av alle slags materialer – alt fra skum, resirkulert ull og maisprodukter til spaghetti lignende strimler av resirkulert plast, sier Line Nevers Krabbenhøft og forklarer at det bare var ett problem:
–Det var rett og slett verken komfortabelt eller holdbart nok. Og vi prøvde mange materialer der ideen var god, men det fungerte bare ikke i praksis. Resultatet ville ikke blitt en sofa du ønsker å sitte på hele kvelden.
Teamet valgte til slutt organisk naturlatex fra Sri Lanka som fylling av sofaputene.
–Først blinket varsellysene mine, fordi det ikke er bærekraftig hvis du må få det sendt langveis fra. Men naturlig lateks varer utrolig lenge, det er superkomfortabelt og velprøvd. Den brukes blant annet til madrasser av høy kvalitet. Derfor argumenterer vi for at det er det mest ansvarlige valget, sier Line Nevers Krabbenhøft.
Neste var rammen som også krevde sin del av forskning og mange samtaler med leverandører.
–Først snakket vi med vår vanlige leverandør av FSC-sertifisert tre, men det ble ikke noe av. Så en annen dansk leverandør, som til slutt ikke kunne på grunn av travelhet under corona. Så det endte opp med en nordtysk leverandør som spesialiserer seg på bærekraftig tre. Vi valgte ask fordi det er predasjon på eik, og som tresort vokser utrolig sakte. Ask er både hurtigvoksende og lokalt voksende, sier sjefsdesigneren og legger til at rammen kan tas fra hverandre og er utformet slik at den kan monteres helt uten bruk av skruer eller verktøy.
Det handler om åpenhet
Selv om det ikke har vært en enkel reise å bringe Wilson til verden, har sjefsdesigneren fått bekreftet at det lar seg gjøre.
–Det har vært en veldig kul prosess, og jeg tror sofaen representerer at vi alle har et ansvar for å forbedre det vi har nå. Du må være kompromissløs for å virkelig lære noe nytt og lære hvor komplekst det egentlig er å produsere mer ansvarlig. Som selskap har vi også et ansvar for å gi kundene gode og etiske muligheter, sier hun.
I sjefsdesignerens øyne er bærekraft ikke bare et spørsmål om produkt, men også arbeidet med å lage det.
–Vi har lært at det å tilby mer ansvarlige produkter hovedsakelig handler om å være transparente og ærlige. Det handler om å vise sine valg og forklare dem, sier Line Nevers Krabbenhøft.
Wilson er en serie på totalt tre produkter; en tre-seters sofa, en lenestol og en multifunksjonell fotskammel som også fungerer som både stol og bord.
Av Helena Christine Luxhøj Oversatt av Gunnhild Bjørnsti