Rekordhøye konkursrater i Sverige – men danskene kan glede seg
Aldri før har så mange svenske selskaper gått konkurs som i 2024. På dansk side av Øresund synker imidlertid konkurstallene. Danskene har fått en mer stabil økonomi. Det betyr at de vil ha mer penger mellom hendene på nyåret.
Foto: 123RF.com
2024 var nok et år med store forskjeller i konkursutviklingen mellom de nordiske landene. Mens Sverige ser tilbake på rekordmange konkurser på 10 141 – som har kostet over 33 000 arbeidsplasser – opplevde Danmark derimot en nedgang på 8 % i antall konkurser i fjor.
«Når vi snakker om konkurser, kan jeg ikke si annet enn at det går relativt bra. «Vi har en helt annen utvikling enn Sverige, og til dels også Norge, med nedgang i alle regioner og bransjer», sier Morten Kofoed-Larsen, Country Manager i Creditsafe Danmark.
Bare fem av tolv måneder det siste året viste økende konkursrater. Etter en marginal økning på 1 % i september, kunne danskene gå inn i årets siste kvartal med en positiv trend, hvor antallet konkurser falt betydelig.
Som i Norge er det særlig industri og bygg- og anleggssektorene som har stor betydning for konkursutviklingen i Danmark. Derfor var det en positiv overraskelse at disse næringene – sammen med engroshandel – opplevde den største nedgangen i konkurser i 2024.
Kofoed-Larsen påpeker imidlertid at sammenligningsgrunnlaget må tas i betraktning, da disse næringene ble hardt rammet i rekordåret 2023.
– Selv om det går relativt bra i byggebransjen, var det fortsatt der vi mistet flest jobber i 2024. Men vi har også ekstremt lav arbeidsledighet, noe som tilsier at det ikke er veldig vanskelig for de som mister jobben å finne noe nytt, sier han.
Danske forbrukere fikk bedre økonomi
Arbeidsledigheten i Danmark er nå nede på rundt 3 %, og selv om enkelte indikatorer peker mot en mulig økning i 2025, ser det ut til at de aller fleste danskene vil fortsette å være en del av arbeidsmarkedet.
Den høye sysselsettingsgraden, kombinert med fallende inflasjon, lønnsøkninger, rentekutt og skattekutt, har gitt danskene en mer stabil økonomi, noe som betyr at de sannsynligvis vil ha mer penger mellom hendene på nyåret.
«For et år siden var jeg nok litt pessimistisk, men nå er jeg mye mer optimistisk. Utviklingen i 2024 var lovende, forbrukerne har bedret økonomien, og alle forventer høyere aksjekurser og stigende boligpriser. – Det kan også ha en positiv effekt på næringslivet, sier Kofoed-Larsen, men legger til en advarsel:
Morten Kofoed-Larsen, Country Manager i Creditsafe Danmark. Foto: Creditsafe
– Det er fortsatt stor usikkerhet om hva 2025 vil bringe. Trump, krig, inflasjon og prisøkninger er bare noen av de globale faktorene som kan påvirke dansk økonomi. Men jeg forventer ikke en betydelig økning i konkurser i 2025.»
En av grunnene til at økonomien og konkursutviklingen i Danmark går bedre enn i Norge og Sverige, er også den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk.
– Vi har ikke mye industri, men er mer et kunnskapssamfunn. Våre største eksportområder er vindkraft og legemidler. Selv om vindkraft er under press, er legemidler fortsatt en sterk sektor. Novo Nordisk driver i stor grad den danske økonomien alene, og det er fortsatt stor etterspørsel etter medisiner mot fedme og diabetes, sier Kofoed-Larsen.
Rekordmange konkurser i Sverige
Og han har kanskje et poeng. Ser man på Sverige, hvor økonomien er mer avhengig av industri, er situasjonen en helt annen.
10 141 konkurser i 2024 tilsvarer en økning på 23 % sammenlignet med 2023, da 8 259 selskaper gikk konkurs – det høyeste antallet i svensk historie. Blant disse var 78 selskaper med en omsetning på over 100 millioner svenske kroner, og tre selskaper med en omsetning på over én milliard.
«2024 har vært et mørkt år for mange selskaper. – Resesjon, inflasjon, høye renter og redusert kjøpekraft har gjort det vanskelig selv for veletablerte selskaper å overleve, bemerker Henrik Jacobsson, administrerende direktør i Creditsafe Sverige.
Jacobsson peker på pandemien som en av hovedårsakene til de høye konkursratene i 2024. Under pandemien ble det etablert 15.000 flere selskaper enn vanlig, noe som har resultert i et stort antall startups med høy risiko for konkurs.
I tillegg har mange bedrifter fortsatt ubetalte kriselån fra pandemien, som nå må betales tilbake med renter. Totalt mangler fortsatt over 33 milliarder svenske kroner å betales tilbake av 18.500 selskaper.
"Mange selskaper slet allerede under pandemien, men nå har de blitt rammet av inflasjon, energikrisen og økende kostnader. – Dette har skapt en cocktail av kriser som har tæret på likviditeten, sier Jacobsson.Til tross for den dystre utviklingen er han forsiktig optimist.
«Jeg tror vi har nådd toppen og forventer ikke store økninger i konkurser i fremtiden. Vi håper å se lysere tider i andre halvår, avslutter han.