Svekker AI ansattes evne til å tenke kritisk?

Den økende bruken av kunstig intelligens (AI) i både store og små organisasjoner har synliggjort hvor mye teknologi som kan gjøre arbeidet vårt mer effektivt. Men parallelt med potensialet for profitt, reiser AI også spørsmål om menneskelig dømmekraft: Blir vi avhengige av «maskinsvar» på bekostning av vår egen kritiske sans?

En ny, omfattende rapport, "AI Tools in Society: Impacts on Cognitive Offloading and the Future of Critical Thinking" (Gerlich, SBS Swiss Business School, 2025), maler et detaljert bilde av denne utfordringen.Basert på en studie med 666 deltakere konkluderer rapporten med at det er en signifikant negativ sammenheng mellom hyppig bruk av AI-verktøy og evnen til å tenke kritisk. Dette skyldes i stor grad kognitiv avlastning – tendensen til å la maskinen ta over oppgaver som tidligere krevde menneskelig refleksjon.

Dette mener Jacob Dalhoff Steensen, eier av AI Rådgivning, som hjelper bedrifter på deres AI-reise, og han fortsetter med å konstatere: «Hvis du er eier eller leder av en bedrift, er det en åpenbar grunn til å spørre: Hvordan sikrer du at AI blir et kompetanseløft i stedet for en usynlig «krykke» som gjør dine ansatte faglig svakere over tid?»

Fordi "AI er ikke her for å erstatte tankegangen vår - den er her for å gjøre den skarpere," siterer Jacob Dalhoff Steensen, og fremhever noen av rapportens hovedpunkter.

1. Signifikant negativ korrelasjon

I følge rapportens statistiske analyser (inkludert ANOVA og korrelasjonstester) er det en sterk negativ sammenheng mellom hyppig bruk av AI og ansattes kritiske tenkning. Med andre ord: Jo mer en ansatt stoler på AI for å løse kognitive oppgaver, jo mindre sannsynlig er det at de evaluerer og utfordrer informasjon uavhengig.

2. Yngre vs. Eldre — alder og utdanning spiller en rolle

• Alder: Yngre deltakere (17–25 år) ble funnet å være mer avhengige av AI-verktøy og skåret lavere på kritisk tenkning enn eldre motparter. Rapporten påpeker at «digitale innfødte» ofte har en naturlig tillit til teknologi, noe som kan redusere insentivet til å tenke selv.

• Utdanningsnivå: Personer med høyere utdanning hadde en bedre tendens til å stille spørsmål ved algoritmenes svar og krysssjekke resultater fra flere kilder. De var mindre sårbare for nedgangen i kritisk tenkning som AI ellers kunne bringe.

3. Overmot: 72 % aksepterer "blindt" forslag til AI

72 % av deltakerne godtok ofte eller alltid AIs anbefalinger uten ytterligere validering. Dette er et tydelig tegn på kognitiv avlastning, hvor du ganske enkelt sparer tid og mental innsats ved å ta "maskinens" ord for gitt.

4. Kognitiv avlastning—komfort kommer til en pris

Begrepet kognitiv avlastning er sentralt i rapporten. Ved å la teknologi håndtere komplekse analyser, mister ansatte sin naturlige trening i kritisk tenkning. Over tid kan dette føre til "kognitiv latskap", som ikke bare svekker kvaliteten på beslutninger, men også reduserer læring, kreativitet og innovasjon.

Kritisk tenkning må stå i fokus

Kritisk tenkning handler om evnen til å stille spørsmål, vurdere nyanser og veie alternativer. Fra et forretningsperspektiv er det nært knyttet til risikostyring, feilsøking og forretningsutvikling. Både nyere forskning innen organisasjonspsykologi og konkrete erfaringer fra næringslivet viser at team med høy grad av kritisk refleksjon tar mer bærekraftige beslutninger og er bedre rustet til å håndtere uforutsette utfordringer.

At blind tillit til AI kan undergrave disse egenskapene bør være et advarselssignal til ledere. Teknologi er kraftig, men hvis det blir en "autopilot", kan folks naturlige dømmekraft også ende opp på autopilot.

Hvordan unngår vi "overreliance"?

Rapporten foreslår en rekke praktiske skritt som ledere kan ta for å opprettholde ansattes analytiske skarphet samtidig som de drar nytte av fordelene med AI:

1. AI Feedback Loop

• Anbefaling fra rapporten: Innfør interne systemer der ansatte kontinuerlig evaluerer og kommenterer AI-løsninger.

• Hvorfor det fungerer: «Det fremmer en kultur der det å stille spørsmål ved og kritisere algoritmer er en del av hverdagen. Dette motvirker tendensen til å «outsource» kritisk analyse til maskinen, sier Jacob Dalhoff Steensen.

2. Kritisk tenkningstrening

• Anbefaling fra rapporten: Gjør kritisk tenkning til et kjerneelement i læringsprogrammene dine.

• Datastøtte: «Rapporten viser at organisasjoner med formell opplæring i «kritisk bruk av AI» har en 28 % lavere tendens til blind tillit. Denne typen trening kan for eksempel innebære simuleringer der AI-leverte løsninger bevisst inneholder feil som deltakerne må oppdage, sier Jacob Dalhoff Steensen.

3. Kryssvalidering

• Anbefaling fra rapporten: La ansatte krysssjekke AIs anbefalinger med andre kilder, for eksempel manuelle beregninger eller eksterne datasett.

• Hvorfor det fungerer: "I følge rapporten er "flerkildetilnærmingen" en av de mest effektive metodene for å opprettholde en sunn skepsis til AI-verktøy, sier Jacob Dalhoff Steensen.

4. AI som rådgiver, ikke dommer

• Anbefaling fra rapporten: Gjør det til en rutine at endelige beslutninger alltid tas av et menneske – ikke av en algoritme.

• Datastøtte: I følge Gerlich (2025) hadde organisasjoner som aktivt praktiserte «human-in-the-loop»-modeller 35 % færre feil som kunne spores tilbake til AI-misforståelser.

«AIs verdiskapende potensial frigjøres virkelig når teknologien og den menneskelige hjernen samarbeider,» sier Jacob Dalhoff Steensen, og han anbefaler å stille deg selv noen spørsmål for refleksjon:

Hvilke AI-relaterte oppgaver kan potensielt svekke ansattes kritiske tenkning mest, og hvordan kan vi gjøre dem mer meningsfulle?
Hvilke konkrete mekanismer har vi i organisasjonen for å fange opp, diskutere og lære av feil som stammer fra AI-beslutninger?
Hvordan kan vi – på ledernivå – vise at det å utfordre AIs resultater er en styrke, ikke en svakhet?

Hyppig og ukritisk bruk av AI kan svekke menneskelig dømmekraft, noe som på sikt kan redusere kvaliteten på beslutninger og innovasjonshastigheten i en organisasjon. Data indikerer at yngre ansatte er spesielt utsatt, og at overdreven kognitiv avlastning allerede er en økende utfordring.

«For å motvirke denne utviklingen må ledere aktivt jobbe for at AI blir brukt som et verktøy for myndiggjøring fremfor en erstatning for ansattes egne analyser. Dette krever blant annet kontinuerlig opplæring, tverrfunksjonell validering og tydelig kommunikasjon om at «mennesket bak skjermen» bærer det øverste ansvaret», sier Jacob Dalhoff Steensen, og han avslutter med å slå fast at «AIs verdiskapende potensiale virkelig utløses når teknologien og den menneskelige hjernen samarbeider. Kritisk tenkning bør ikke ofres i effektivitetens navn. Tvert imot må vi som ledere sørge for at de to tingene går hånd i hånd.»